Freedom Day

Rolige dager på bloggen i det siste. Ting er fortsatt ganske stabiliserte og det er ikke kjempemye nytt og spennende som skjer. Jeg har hatt fri fra skolen både mandag og tirsdag denne uka. Det er Freedom Day tirsdag og det betyr skolefri.

På Freedom Day feires dagen for det første frie valget i 1994 etter apartheids fall. Jeg  må vel innrømme at jeg spør meg hvor langt de har kommet på disse 16 årene når det kommer til å viske ut forskjellene mellom hvite og ikke-hvite. De enorme forskjellen som finnes i dette landet og de iboende motsetningene mellom raser er ikke noe som lar seg fjerne på noen få år. Jeg tror at det kommer til å ta generasjoner før Sør-Afrika som nasjon fremstår som, til en viss grad, enhetlig. 

Jeg sitter igjen med mange erfaringer etter å ha vært her noen måneder nå, og snakket mye med både hvite og svarte om problemene. Det er fortsatt veldig påfallende hvordan mange av de hvite Sør-Afrikanerne har fordommer mot svarte. De ser fortsatt på de som mindreverdige, dumme og late. Jeg blir provosert av de som mener dette, men jeg klarer ikke å la være å se på tiden de har vokst opp i. De jeg snakker med er vokst opp med apartheid og fått det budskapet inn med morsmelka, det er ikke lett å legge det bort over natta. Jeg tror mange av de ikke ønsker å ha de fordommene de har, men de klarer ikke endre på det selv. Forhåpentligvis vil det endre seg med tiden. De neste generasjonene er håpet til Sør-Afrika.

Dette fikk jeg troen på når jeg snakket med en svart Sør-Afrikaner som jobber på en bensinstasjon er i Eshowe. Han hadde vokst opp som unge under apartheid og hadde aldri fått noen utdannelse fordi han var svart. Han visste at hans mulighet for å få en utdannelse og god jobb var ute av bildet, men han har nå to jobber for å gi ungene sine en mulighet til å gå på en privatskole sammen med de priviligerte hvite barna i Eshowe. Som han sa: "my life is already fucked up, but at least I'm gonna give my kids an opportunity to have it better". Akkurat den innstillingen beundrer jeg. 

Jeg tror ikke det er noen mirakelkur for å gjøre ting bedre her, men jeg tror at alt blir bedre med tiden. Det er bare 16 år siden svarte ikke var ansett som statsborgere i sitt eget land, de kunne ikke bevege seg fritt eller handle der de ville. Man kan ikke forvente at dette glemmes på kort tid. Sånt tar generasjoner som jeg skrev tidligere, men jeg tror det kommer til å løse seg. 

hmm, ja, dette var tenkt å bli en kort blogg om hva jeg hadde gjort i det siste, men jeg ser jo nå at skrivingen min tok en litt annen vending... Ja, kos dere med politikk-snøvlinga mi, så skal det komme litt mer personlige opplevelser senere:)