Kontorhelg.

En søndag ettermiddag på kontoret. Da smaker det godt med en kald pils når det er over 30 grader ute.

Det har vært litt kontorarbeid å ta igjen denne helgen. Så jeg har brukt noen timer foran PC'en igår og idag. 10 nye fadderbarn har blitt skrevet inn i systemet og har fått faddere i Norge denne helga. Vært eneste fadderbarn blir lagt inn med en del personlig informasjon og en liten historie om hvem de bor med, hva de liker å gjøre og hva slags ønsker de har for fremtiden. Så det tar litt tid å skrive inn alt. I tillegg har jeg vært litt slapp med bloggen på zulufadder.no denne uka, så jeg hadde 4 daglige blogger å ta igjen. Så nå har jeg bare litt forberedelser igjen til neste skoleuke, så blir det ut i sola på ettermiddagen for å slappe av litt. Jeg kjøpte boka til Barack Obama, som jeg prøver å lese litt i av og til. Helgene er fine å bruke til sånne aktiviteter. Og ikveld blir det nok litt enkel Take-Away mat, samt en film. Det koster under 20 kr å leie en film her nede, så det blir konsumert noen filmer her;) 

Idrettsdag og hverdag

Her er Popi og Siboniso som jobber med engelsken. De er begge ansatte på hallen og jeg hjelper de med å forbedre engelsken sin. 

Skolegården på Umlalazi Primary School
Et av klasserommene hvor jeg har mellom 35 og 40 elever. Ganske små og søte egentlig:)
Idrettsdag. Her er mitt "lag", The Lions kledd i rødt. Før vi begynte var det mye dansing frem og tilbake for å heie på laget sitt!
Her er et av løpene. Litt vanskelig å se, men det er noen som løper like foran tilskuerne her. Ikke ideele forhold på løpebanen som man kan se, mye vann og løs sand.

Første skoleuke som lærer

På mandag begynte jeg å undervise for fullt på skolen og inntrykkene er veldig varierte. Jeg har 8 forskjellige klasser i engelsk fra 4. til 7. klasse, totalt nærmere 300 elever. Nivået er varierende, fra ikke-eksistrende til hyfsad som svenskene ville sagt. Noen av klassene sliter med å forstå hva jeg sier, selv om jeg pøver så hardt jeg kan på å snakke sakte "afrika-engelsk". De sliter med å forstå enkle kommandoer som write, read og raise your hand. I disse klassene kommer jeg til å få nok av utfordringer. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få gjort noe med det enda, men jeg håper litt på at de vender seg til måten jeg snakker på etter litt flere timer sammen. Andre klasser er relativt gode, og det går helt fint å kommunisere med de og gi de enkle beskjeder om hva de skal gjøre. De er langt fra gode i engelsk, men der ser jeg gode muligheter til bedring.

Jeg tror min største utfordring blir å endre undervisningsmetodene og mentalitet for læring. Elevene har nesten blitt hjernevasket med at de skal gjenta enten det læreren sier eller det som står på tavla De gjør det, men de ikke skjønner hva de selv sier. For de av dere som har hatt ped så kan jeg si det veldig enkelt: De er på første steg i Blooms taksonomiske trapp, men er ikke i nærheten av å nå neste. De kan veldig godt gjengi det som blir sagt og skrevet, men de forstår ikke hva de sier. Det, kombinert med at Zuluer generelt alltid vil si at de forstår selv om de ikke gjør det, fører til en del utfordringer.

Selve elev-lærer-relasjonen er også veldig annerledes enn hjemme. Jeg har allerede sett flere eksempler på spansk-røret, beltet og annen fysisk avstraffelse. Det føles foreløpig veldig vrient for meg som eneste hvite på en skole med 600 elever og 20 lærere å komme inn der og forandre på det systemet som ligger så dypt i dem. Dette blir spennende for meg å se hva jeg kan gjøre med det, for jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer å holde kjeft til lærerne hvis jeg ser spanskrøret igjen. Det er ikke akkurat en av mine foretrukne læremetoder;)

Over til noe lystigere, i dag hadde vi idrettsdag. Rettere sagt: løpe-dag. 100 meter og 1500 meter var på programmet, og siden det har regnet ganske heftig i et par dager tidligere så var "idrettsbanen" blitt til en stor plass med våt sand og vanndammer. Ikke akkurat noe proft tartan-dekke fra Bislett;) Det er to konklusjoner jeg trekker fra denne dagen. Disse lærerne kan ikke organisere og elevene kan ikke disponere et 1500 meter-løp :D Alle som en spurtet ut fra start og var helt tomme når halve løpet var over. Jeg løp sammen med 15-16- åringene (som eneste lærer) og lå klart sist etter 500 meter, men vant med god margin til slutt. Dere spør dere kanskje nå hva 15-16-åringer gjør på en barneskole, vel de er "repeaters" som ikke kommer seg videre fra barneskolen. Ikke de salteste flakene i posen, for å si det litt slemt.

Idrettsdagen var en stor suksess ihvertfall og ungene koste seg fælt. De var blitt delt inn i 3 lag på tvers av trinnene: The lions(kledd i rødt, inkludert meg), the jackals (kledd i blått) og the tigers (kledd i hvitt). Konkurranse-instinktene var på plass og lærerne hadde også sine respektive lag og organiserte heia-rop, danser og håning av motstanderne. Jeg skal få lagt ut noen bilder av dette etterhvert:)

Her er de fire jeg skal lære opp til å bruke PC. Også er det Thuli helt til venstre som jobber i barnehagen Do-Re-Mi.

Søndag i Eshowe:)

Første fridag på to uker her nede, og for en timing. Kvikksølvet krøp over 40 grader midt på dagen og da kollapset det, så nå på ettermiddagen er det fortsatt godt og varmt, men umulig å si hvor varmt. Dagen har blitt brukt til å sitte ute i sola/skyggen med en god bok og musikk, samt noen liter med vann. Etter to travle uker med ganske mye jobbing smakte det godt med en skikkelig fridag, og det skal bli moro å komme tilbake på skolen i morgen med ny energi og nytt pågangsmot.

Selv om været idag er ok pluss, så varierer det veldig her. På fredag hadde vi det de lokale kalte en "big thunder storm" som gikk rett over byen her og det regnet kraftig, tordnet enda kraftigere og den tok strømmen vår noen timer. Men jeg var i et hyggelig lag med noen andre nordmenn som jeg har møtt her nede, så for oss ble tordenværet litt vorspiel-underholdning før vi dro ut og testet utelivet i Eshowe. Det var ikke det helt store å skrive hjem om, men vi hadde det moro ihvertfall og jeg merket konsekvensene av det på lørdag morgen. Da var den trange hjelmen skrudd godt på plass på unge Høgås. Men det var veldig moro å ta seg et par pils, slappe av og få litt avveksling fra hverdagen. Det er mulig jeg stikker til Johannesburg om to uker, for to av de hadde jobbet der i et år og det hadde vært veldig morsomt å se byen med noen som kjenner den:)

På lørdag måtte jeg opp kl 9 for å dra opp til hallen i Umlalazi. Der hadde jeg avtalt møte med 4 unger i prosjektet som har utmerket seg positivt på skolen og som skal få litt ekstra oppfølging fremover. De prøvde seg på inntaksprøvene til Eshowe High School, men strøk ganske heftig i engelsk og matte så de går nå på en litt dårligere skole ute på landsbygda. De skal i tillegg være med i et pilot-prosjekt hvor de skal på PC-opplæring og kanskje også undervisning via nett hvis det lar seg gjøre etterhvert. Det er Personal-huset som har gått inn med en del penger til Zulufadder som også har sponset 4 bærbare PC`er som vi skal bruke. Jeg hadde et møte med vår kontaktperson Ellen like før jeg dro ned og vi har en del planer vi håper å få gjennomført med disse 4 ungdommene. I går var det første gang 3 av de brukte en PC og det var utrolig morsomt å se hvor ivrige og læringsvillige de var. De satt i 3 timer og ble kjapt bedre på bruk av styreflate og tastatur. Vi skal møtes 3 ganger i uka fremover og jeg har stor tro på at de kan bli veldig gode etterhvert, og det kan være en stor ressurs for dem selv og andre å ha PC-kunnskap. 

Ellers er alt lugnt her nede, og imorgen begynner jeg for fullt med undervisning på skolen også. Det skal bli morsomt å endelig komme igang, og ikke bare sitte å se på. I tillegg har jeg begynt  engelsk-opplæring med de ansatte på hallen og jeg ga de noen enkle engelsk-oppgaver før helga som jeg skal samle inn og rette imorgen for å se hvor nivået ligger. Også blir planen videre å hjelpe de igang med litt mer undervisning. Jeg har en times lunsj hver dag, så da kommer jeg til å stikke til hallen å hjelpe de der med engelsken:)

Flere bilder

Flere landskapsbilder til Pappa

Her er en av de små søte ungene som går i barnehagen
Matutdeling i Mhlatuzane. Her var det ca 80 fadderbarn som fikk sin månedlige rasjon. Totalt gir vi ut 20 tonn mat i måneden
Her er rommet mitt, ikke så verst koselig se;)

Pappa ville ha noen landskapsbilder!

Back to school.

Her går tiden veldig fort, og jeg beklager at det nye blogginnlegget har latt vente på seg. Jeg har endelig begynt på skolen min og har vært med og observert og satt meg inn i diverse læreplaner, arbeidsplaner og lærebøker denne uka. Fra og med neste uke skal jeg ta over nesten all engelskundervisning på 4.-7. trinn på barneskolen. Det vil si 8 klasser med nærmere 35-40 elever i hver klasse. Jeg kommer til å a ca 24 undervisningstimer i uka (og da snakker vi klokketimer) så det blir nok travle uker fremover.

Elevene har veldig forskjellige engelskkunnskaper. Noen snakker ganske bra, mens de fleste sliter med å holde samtaler på engelsk. Heldigvis har alle et visst basisnivå som gjør det mulig å kommunisere litt med de og gi enkle beskjeder. Utviklingspotensialet er stort, for å si det sånn!

Skolen er relativt beskjeden, jeg skal forsøke å få lagt ut noen bilder snart. Det er mange vinduer som mangler i klasserommene, noen takplater har løsnet så det regner rett inn i et par klasserom. Det finnes ikke ordentlige toaletter, men jeg har heldigvis muligheter til å gå bort til hall´en som ligger vegg-i-vegg. Vi har ikke noe lærerværelse, så alt arbeid og lunching foregår i klasserommene. Skolebøkene er ganske bra i engelsk, og de har nok penner og papir, men ikke noe undervisningsmateriell utover de små lærebøkene. Den er blant de dårligste skolene i området, og lærerne der som selv har barn sender sine egne barn til andre skoler! Lærerne er også et kapittel for seg, det er 17 lærere på ca 600 elever og bare 7 av de har noe som ligner på en utdanning. Engelsklæreren i 4. klasse vet for eksempel ikke forskjell på past og present tense, og uttalen er mildt sagt dårlig.

Det føles litt som å gå inn i et norsk klasserom på femtitallet når det kommer til undervisningsmetoder og disiplin. Det er i overkant mye av at læreren sier et engelsk ord og alle elevene sier ordet i kor etterpå, mange ganger. Det er yndlings-læremetoden til lærerne her. Så det skal bli spennende å se hva jeg får til på 5 måneder. Lærerne virker veldig positivt innstilt til meg, og elevene er veldig fornøyde også sålangt.

Jeg kommer tilbake med mer seinere:)

Snakes

Det er søndag kveld på kontoret til Zulufadder og jeg sitter her og legger over litt bilder fra gaveutdelingen i helgen. Jeg har vært rundt på tre forskjellige steder og delt ut mat og gaver i går og idag. Først Mhlatuzane og Umlalazi og deretter Simunye idag. Alle som får gaver fra fadderne tas bilde av som sendes til fadderne så de ser at gavene kommer frem.Det har vært en travel helg, med mye folk, kjøring, bæring og papirarbeid, men det har vært utrolig morsomt også. Vi har delt ut tilsammen over 20 tonn mat til alle fadderbarna og det er livlig rundt omkring da dette skal organiseres.

Vi ble også introdusert for mange av gogo´ene (bestemødrene) igår på hallen i Umlalazi. Popi(som er sjef for barnehagen der oppe og generelt gjør utrolig mye for Zulufadder) tok oss med inn i hallen der det satt en hel gjeng som tok oss imot på den lokale måten med et voldsomt hyl. Jeg skal prøve å legge ut en video av det.

Etter denne mottagelsen ventet sang og dans, før Popi fortalte en lang historie på Zulu om at jeg var hennes sønn fra Norge og skulle jobbe som lærer på barneskolen her. Det er tydelig at alle setter veldig pris på den jobben Zulufadder gjør her nede for de takker og klemmer mye på oss som jobber her. De er utrolig takknemmelige og det hjelper veldig på motivasjonen når det er lange og tunge arbeidsdager:) Det er alltid god stemning blant alle som er involvert i prosjektet og det er morsomt å være en del av det!

Men nå er det hjem i seng, skal opp å kjøre kids 0630 i morgen :)

God natt!

Noen bilder

Noen av barna i barnehagen Do-Re-Mi:
Disse kjører vi til Gratton Primary School hver dag, så de får gått på en veldig god skole!
Her er byggmester Khaya og de byggeblokkene vi bar på i mange timer i sola!

Noen av de eskene med skoleuniformer vi måtte telle og sortere, med flittige Else og Janniche i bakgrunnen:
Solbrent og t-skjorte-skille etter 3 timer med bæring av byggeblokker i sola...

Fredag og arbeidsuken er vanligivs ferdig... men ikke i Zulufadder.

Siden forrige blogg-innlegg har jeg rukket følgende:

-Blitt solbrent
-Fått trent 2-3 ganger
-Kjørt rundt med skoleuniformer
-Ventet på flere skoleuniformer
-Pakket gaver fra faddere i Norge til barna her i området
-Bært noe tilsvarende Leka-blokker i 3 timer i 38 graders varme
-Vært en del i barnehagen hos Popi og Thule og lekt og hatt det moro
-Vært "privatsjåfør" for 10 barn som har fått plass på en privatskole som en del av Zulufadder
-Blitt et A-menneske
-Sjekket lister i alle mulige formater og med alt mulig slags innhold (Takk Silvia). Jeg tror Merete hadde vært perfekt til akkurat den skoleuniform-jobben vi har gjort her nede. Makan til liste- og ryddegalskap har jeg aldri sett ;)
-Kjørt veldig mye bil (mye og mange som skal fraktes overalt)
-Begynt med daglige oppdateringer av bloggen på www.zulufadder.no
-Øvd på klikkelyder og zulu-uttale (varierende hell)
-Fått bekreftet nytt møte med Department of Education på mandag og blir antageligvis introdusert på skolen samme dag:)

Det har vært en god del å gjøre de siste dagene, og spesielt mye frustrasjon og rot har det vært med alle skoleuniformene som det har blitt mye feil med(for å si det mildt)! Men på tross av det har vi 5 norske som jobber tett sammen her klart å ha det utrolig moro. Vi er altså flyvertinnene Else og Janniche, Hege(som jeg dro ned samtidig med), Silvia (sjefen) og meg selv. Samme hvor oppgitt vi av og til blir er smilet, latteren, galgenhumoren og pågangsmotet aldri langt unna. Man kan ikke si annet enn at det er en hektisk, men utrolig morsom hverdag.

Når dette skrives fredag kveld har vi hatt lange dager hele uken, men det er ikke over med det. Det er i helgene det virkelig skjer her. I morgen har vi mat- og gaveutdeling tre forskjellige steder og mange hundre barn vil dukke opp. Det kommer til å bli veldig morsomt, og det ser jeg frem imot. Det samme er det på søndag, men da skal vi litt lenger av gårde (til Simunye). Som en liten avveksling er vi bedt inn til en barbequefest lørdag kveld hos Nick og Silvia, noe jeg tror kan bli fuktug og morsomt. Jeg så Else og Janniche hadde kjøpt inn ei kasse med øl, så det lover godt!

Det føles litt som å leve i en boble her i Sør-Afrika. Det er sjelden jeg tenker noe særlig på Norge, men når jeg først begynner å tenke kommer det ofte mange tanker på en gang. Foreløpig har jeg det så bra her at jeg ikke ville byttet det bort for noe, men det blir interessant å se når hverdagen stabiliserer seg og ikke alt er nytt og spennende lenger, hvordan tankene og følelsene er da.. Men jeg savner alle sammen der hjemme, og skulle gjerne vært en tur på Kjellern og feiret semesterstart med folket i kveld!

Men vi prekæs snart

-Kristoffer

Skolen og forefallende

Men, det var jo egentlig skolen i Umlalazi jeg skulle hit å jobbe med. N&S, og jeg var i møte med "The department of education" her i Eshowe der de sa at vi måtte sende inn noen flere papirer om meg for å se om jeg var kvalifisert nok. Noe som bare er tullete siden jeg kommer til å være den på skolen som har klart best utdannelse inkludert ledelsen og rektor (på papiret ihvertfall :P). Så vi fikk sendt det brevet og jeg håper å være igang med skolearbeid neste uke, men man vet aldri. TIA- This Is Africa!

Så da har jeg fått tid til å gjøre mye forefallende som det så fint heter. Noe av det jeg har gjort de første tre dagene (selvfølgelig sammen med de andre som jobber her nede):

-Hentet verktøy sammen med byggmester Khaya langt ute i bushen (thank God for 4-wheel-drive) og kjørt det til der han og gjengen skal bygge et nytt hus til en bestemor med 10 unger som mistet huset i en brann.
-Kjørt et hengerlass med leker, klær, skrivebøker og ordbøker som skal deles ut på lørdag i Umlalazi (takk til pappa som har pushet meg til å lære å rygge med henger, som eneste gutt her fikk jeg brått ansvaret for all henger-kjøring).
-Tatt imot 47 ESKER med skoleuniformer som skal ut til 12 forskjellige skoler. Talt over alle ulike uniformer, størrelser og farger for å sjekke at det stemmer med det vi skulle ha. Noe det selvfølgelig ikke gjorde. TIA ;)
-Kjørt ei 6 år gammel jente til en privat barneskole og vært med mens hun tok en engelsktest for å se om hun kom inn. Hun besto med glans, og kan begynne i 1. klasse så fort uniformen er i orden.
-Ventet utrolig mye! Afrika-tid er en annen tid en jeg er vant til, godt jeg er utrtyrt med en ekstra dose tålmodighet.
-Vært en tur på den lokale puben med Nick som introduserte meg for alle der. Smakte godt med en pint Zulu Blonde som er det lokale ølet etter en lang arbeidsdag. Men det var en ganske spesiell kontrast til de fattige svarte områdene jeg jobber i dagen lang, og komme til en pub full av hvite relativt velstående menn som drakk og koste seg.

Første dagen i Eshowe:)

Dette har tatt litt tid og det beklager jeg! Jeg har ikke klart å komme inn på siden der jeg oppdaterer bloggen min, og har sendt mail til de som driver bloggen uten å få svar... Er litt skuffet merker jeg!
Så her er den nye bloggen, så det er bare å følge med:) Sorry ´bout the fuss ;)

Jeg har fått gjort veldig mye på kort tid her nede føler jeg. Jeg kom frem på søndag til 30 grader og sol (dvs 60 grader forskjell fra Gardermoen, digg!) så Nick og Silvia (de som driver prosjektet her nede) tok oss med til stranda et par timer før vi dro innover i landet til Eshowe. Den første kvelden spiste vi kveldsmat hos Silvia, og slappet av i det nyoppussede huset/hytta vår, der vi ble vennlig mottatt av to små øgler i taket som krøp rundt (vennligsinnede sådan),

På mandag møtte vi opp hjemme hos Nick og Silvia(N&S heretter) der basen for Zulufadder er, bare 500 meter fra hytta vår. Else og Jannike er to andre frivillige som er her nede for n´te gang, de er to superhyggelig og søte flyvertinner i sin beste alder som er her nede så ofte de kan og hjelper Silvia og de skal være her til februar i denne omgang. De viste meg veien opp til Umlalazi der hallen ligger(hvor all maten blir delt ut) og barnehagen Do-Re-Mi ligger. Vi fikk endelig møte Popi, som er den herlige dama som inspirerte Mari til å starte Zulufadder, og datteren Thuli, samt mat-damene anført av Sindi Lauper:) Der oppe hilste vi også på Syabonga, Simon, Ghundi, Manzi og et par andre som jobber for prosjektet. Alle sammen er så utrolig glade, positive og utadvendte mennesker som man blir glad av å hilse på. Jo mer jeg har blitt kjent med dem, jo mer glad i dem blir jeg. Men Popi er noe helt spesielt, hun hadde tydeligvis hørt om at jeg skulle komme, for når jeg introduserte meg brøt hun spontant ut i dans og sang og lo på Popi-måten som jeg er nødt til å få filmet en gang:) Jeg følte det som om jeg var en bortkommen sønn som hadde kommet hjem etter 10 år bortreist. Utrolig rørende og spesielt! Jeg har allerede vært 5-10 ganger oppe på Umlalazi (10 minutters kjøretur unna N&S) og det er alltid like hyggelig å komme innom.

Jeg var også å kjørte en tur til Simunye, 45 minutter unna Eshowe der en annen del av prosjektet er. Der er Jabo sjef og hun hadde vært i Eshowe og kjøpt skoleuniformer og trenge skyss hjem. Jeg må innrømme at overgangen til bakvendt-kjøring har gått overraskende bra:)

London, Baby!

Da er jeg fremme i London, etter en litt hektisk start på turen. Jeg fikk mail i går kveld fra British Airways der det sto:

"We regret to inform you that flight BA0767 from Oslo to Heathrow (London) on 09 Jan 2010 has been cancelled."

Det passet jo meg ganske dårlig, så da måtte vi finne en annen løsning. B.A. hadde ingen flere fly som gikk fra Oslo, så gamle, gode SAS kom til unnsetning med morgenflyet til London. Vi landet her kl 12 lokal tid og drar ikke videre før 20.00, så det blir litt tid å slå ihjel på Heathrow. Takk gudene for engelsk frokost, puber med engelsk fotball og en kald pils;) Jeg tror ventetiden skal gå ganske fort.

Ellers? Nja, reisefeberen slo inn for fullt i går kveld da jeg ordnet nye flybilletter, tror det var første gangen det gikk opp for meg at jeg faktisk skal være borte så lenge. Jeg synes litt synd på Merete som måtte holde ut med en mutt, nervøs og stressa kjæreste den siste kvelden vi hadde sammen.. Det har heldigvis blitt bedre idag, og nå er jeg lugn som skjæra på tunet, og gleder meg til å komme frem:)

Men det var siste oppdatering, så går alt etter planen er vi fremme i Sør-Afrika i morgen ettermiddag.

Prekæs

To dager igjen

Da drar jeg til Sør-Afrika om to dager, lørdag 9. januar 1710 letter jeg, og dagen etter i to-draget lander jeg i Durban etter et par kjappe stopp i London og Johannesburg. Etter det kommer jeg ikke til å se norsk jord før 2. juli.

Jeg vet vel relativt lite om hva som venter meg der. Zulufadder er en fadderorganisasjon som ble startet av Mari Maurstad i 2005 og tar seg av barn som er foreldreløse på grunn av aids. Det jeg skal jobbe med når jeg kommer til Eshowe er hovedsaklig engelskundervisning på en eller to barneskoler. Det er så godt som ikke noe engelskundervisning i dette området, hvor det vanligste språket er zulu, og dette er et stort problem når landets offisielle språk er engelsk. Hvordan jeg skal gjøre dette får vi se når jeg kommer ned. Det blir nok en del språklige utfordringer, og jeg har vært litt sløv med Zulu-læringen dessverre. Vi får håpe at kroppsspråk, bilder og dans gjør susen :)

Jeg forventer et kjempeopphold med Zulufadder i Sør-Afrika, med mye glede, positivitet og hyggelige mennesker, men det er ikke til å komme bort ifra at det også blir triste, tunge og utfordrende stunder i løpet av et halvt år. Jeg håper jeg kommer til å møte mange nye mennesker som jeg blir glad i, og at det vil oppstå nye vennskap der. Og selvfølgelig håper jeg at det jeg gjør kan hjelpe noen, og at jeg får utrettet noe:)

Så får vi håpe jeg rekker og har mulighet til å oppdatere bloggen min, så dere som har lyst kan se hva det er jeg driver med fremover. Sjekk imellomtiden ut: www.zulufadder.no

Kristoffer