På torsdag var jeg arrangør av en aktivitetsdag ved senteret/hallen vår på Umlalazi. Vi skulle for første gang samle unger fra alle 6 områdene våre og ha en felles dag full av lek, moro og noe alvor.
Planen var å begynne kl ni på morgenen, men dette var noe som selvfølgelig ikke lot seg gjøre. Alt skjer ikke som planlagt her i Afrika. Tidlig på morgenen fikk jeg en telefon fra Khaya i Mandawe som sa at han transporten hans hadde kansellert i siste øyeblikk, så 30 unger derfra kom seg ikke til Umlalazi. Da var det bare å komme seg opp og prøve å finne en annen løsning, det tok litt tid, men etter litt ringing og bestikkelser fant vi en fyr som kunne hente de. Forsinkelsene var igang. Siyabonga, som skulle kjøre 40 kids fra Mhlathuzane feilberegnet tiden en del også, og kom ikke frem til senteret før halv elleve. Han var med-arrangør, så etter litt vennskaplig kjefting fra meg kunne vi endelig begynne.
Vi ville gjøre noe mer enn bare å samle ungene å leke denne dagen, så vi hadde en times workshop om HIV/aids der alle barna deltok. Det å opplyse dem om dette er noe som virkelig trengs, det er mange kunnskapshull som skal fylles og mange fordommer/misoppfatninger som må rettes opp. Siyabonga jobber i DramAid som er en organisasjon som reiser rundt på skoler og opplyser om HIV/aids gjennom drama og skuespill, så han hadde fått med seg to medarbeidere som holdt et kort skuespill og informasjonsmøte med ungene. De eldste fikk også utdelt kondomer og informasjon om viktigheten av å bruke det. Om vi ikke kan hindre dem fra å ha sex, så kan vi i det minste prøve å dempe antallet uønskede graviditeter og spredningen av sykdommer.
I løpet av dagen hadde vi også et klesmarked for alle de voksne besteforeldrene og tantene til barna. Vi har hatt en del klær for voksne liggende, som vi nå solgte for en veldig billig penge. 5 rand her, og 10 rand der. Veldig mange benyttet seg av tilbudet. Vi åpnet også opp en liten kiosk hvor vi solgte drikke og snacks, det var populært blant alle barna.
Så var det klart for høydepunktet for ungene denne dagen. Sportsturneringen; nettball for jentene og fotball for gutta. Vi åpnet med en kamp mellom Mhlathuzane og Umlalazi for de voksne, bare for moro skyld. Mange av feltarbeiderne våre spiller fotball for disse lagene, og jeg fikk også være med å spille, til stor glede for alle unga, som lo godt hver gang umlungu (den hvite mannen) hadde ballen. Det var en jevnspilt kamp som endte 0-0.
Etter det var det ungenes tur. 6 lag var klare og alle gjorde en kjempeinnsats og koste seg under den stekende solen. Mange av ungene løp rundt på sand-banen barbeint, mens andre viste stolt frem sine nye fotballsko, donert av en fadder fra Norge. Vi holdt på hele dagen, før laget fra Mhlathuzane gikk seirende ut av finalen mot Umlalazi, på straffespark-konkurranse Mer dramatisk er det ikke mulig å få det. Jubelscenene var store, og de fikk utdelt en stor pokal, og en VM-ball som premie. Stor stas!
Tilslutt på dagen var det lunsj og jeg tror vi omtrent satte ny rekord i fremmøte. Over 300 unger ble servert inn i hallen, og støynivået var et par hakk over det normale. Så var det bare å pakke sakene til slutt og få transportert alle barna hjem til slutt. En lang og vellykket dag var over. Jeg tror det er viktig at barna fra ulike områder kommer sammen og skaper et samhold. De kan se at det er flere barn som også er i samme situasjon som dem selv, ofte foreldreløse og fattige. Forhåpentligvis vil dette bli en tradisjon som kan fortsette senere, for det var en dag preget av glede, håp og en slags virkelighetsflukt for mange av barna.
