Som jeg prøvde å komme frem til i forrige blogginnlegg så har jeg hatt et par fridager fra skolen nå. Det betyr litt Zulufadder-arbeid, men også en del fritid:) På søndag var jeg på safari igjen sammen med noen av de andre norske her nede. Det var en veldig trivelig tur, selv om jeg heller ikke denne gangen kom over leoparden som jeg mangler i big 5-samlingen min;)
De siste dagene har jeg også kjørt litt rundt og gjort forefallende arbeid. Tatt inn noen nye barn i prosjektet, oppdatert barn vi allerede har, levert ut litt gaver og mat. I tillegg har vi nå endelig fått igang et grønnsakshage-prosjekt som er spennende. Vi har laget tre store "community-gardens" der familier i nærområdene kan få dyrke grønnsaker. Der er det tilgang til vann, området er gjerdet inn og utstyr er på plass. Dette gjør at familier kan jobbe og hjelpe seg selv og ikke bli for avhengige av oss. Så idag kjørte jeg en tilhenger med seedlings (unge planter) til grønnsakshagen vår i Mhlatuzane. Kål, løk, vårløk, rødbete, gulrot og andre grønnsaker er nå kjøpt inn og klare til og plantes av familiene i prosjektet.
Det er også en ny veldig trist historie hos en av familiene våre i Mhlatuzane. I helga ble et barnebarn og bestemoren skutt og drept i en familie-feide. Flere andre ble også skadet, og vi har en 13 år gammel jente i prosjektet som er i den samme familien og var vitne til hele hendelsen. Hun er nå på sykehus med sterke traumer. Det er en utrolig ondskap som ligger bak disse handlingene. 3 menn hadde sparket inn døra til huset deres og skutt vilt rundt seg, før de forsvant igjen. Jeg var hjemme hos familien idag for å se hva vi kunne gjøre, men det er en familie som er skadet for livet. Forhåpentligvis klarer politiet å ta de som gjorde det, men det er begrenset hva de gidder å gjøre for "ubetydelige" familier langt utpå landet. Sykt! Det er dessverre også en reell fare for at gjerningsmennene kommer tilbake for å fullføre jobben, da de ikke tok livet av alle, og mange så ansiktene deres.
For min del er det tilbake til skolen i morgen, og ikke prøve å la meg påvirke for mye av slike hendelser. Det er vrient, men også en slags overlevelses-strategi for min del. Jeg prøver å ta litt avstand til alt, selv om det ikke alltid er like lett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar