Cultural Activites Day at Umlalazi Primary School

Kulturdag på skolen idag. Det skulle velges ut skolegrupper i både dansing og synging, så vi benket oss ute i skolegården for noe som skulle ta hele dagen ifølge lærerne som var ansvarlige. Digg dag ute i sola, tenkte unge Høgås:) Og han fikk rett!

Engasjerte 4.klassinger synger gospel!

Noen av lærerne i "juryen" som bestemte hvem som skal få representere skolen i ulike mesterskap. Legg merke til fordelingen av ungene i bakgrunnen. Alle gutta i hvitt sitter på betongmuren, mens jentene i grønt må stå. Skikkelige gentlemens:)
Ei av lærerinnene fant seg en fin plass i skyggen langt unna begivenhetenes sentrum.
"Monthy Pythons Ministry of Silly Walks"? Neida, klassisk zuludans! Løft beinet ditt så høyt du klarer for deretter å trampe så hardt du kan i bakken. Ser faktisk veldig kult ut nå du slenger på trommer i tillegg.
Alle kulturinnslagene var ferdige halv tolv. Og vi kunne jo selvfølgelig ikke fortsette skoledagen som vanlig da, "ungene var jo slitne" som lærerne sa. Så da satt vi bare og ventet på at vi kunne la de dra hjem kl ett. Lite effektiv, men lugn dag! TIA:) 

Foreldremøte på skolen

I dag hadde vi foreldremøte på skolen. Dette er siste uke av Term 1 i Sør-Afrika og alle helt ned til 4. klasse skal få karakterer i alle fag. De får en prosent-score mellom 0-100 prosent, og veldig mange av de stryker, fordi de fleste lærerne setter standarden for høyt når det kommer til hvordan de tester ungene. Jeg må innrømme at jeg synes det er ganske lite pedagogisk å stemple små fjerdeklassinger som skoletapere. Det oppmuntrer ikke akkurat til videre jobbing når noen av de får under 20% i alle fag som 10-åringer. Men uansett hva jeg synes, så er dette skolesystemet i Sør-Afrika og relativt langt utenfor min rekkevidde. Så, jeg har i likhet med alle de andre lærerne de siste ukene testet elevene relativt mye for få nok vurderings-grunnlag. Neste termin kommer jeg til å begynne ganske mye før med prøver og vurdering for å bli ferdig før alle de andre. Det er jo helt håpløst for elever å ha prøver, innleveringer, rapporter og høringer i 8 forskjellige fag på et par uker. Og hvis du tror de har prøveplaner her så ikke elevene får flere prøver per dag, så tenk igjen. TIA;) 

Men foreldremøte var det uansett idag. Eller foresatte-møte er nok mer korrekt å si. De fleste som kom for å få karakterkortene til ungene var enten eldre søsken eller bestemødre. Veldig uvant å se sånt. 

Skolen sluttet litt tidligere idag, fordi rektor og lærerne liker å slutte litt før hvis de har en grunn til det. I dag var grunnen at de hadde hatt foreldremøte og karakterutdeling. Man kan jo ikke undervise etter en sånn påkjenning;) Men det passet egentlig fint for da kunne jeg følge opp en litt ekkel sak som skjedde i Mandawe forrige uke. Dette er et av områdene hvor Zulufadder har en del barn. Forrige uke ble en tobarns-mor drept av kjæresten(som ikke er faren til barna hennes, han er død) sin med en stor bush-knife. Han hadde rett og slett skjært over halsen hennes etter en uenighet. Moren til denne dama hadde sett dette og fikk hjerteinfarkt på stedet. De to barna på 2 og 4 år ble altså foreldreløse og mistet bestemoren i samme slengen. En veldig tragisk historie, og jeg var innom naboene, vennene og restene av familien på mandag, for å ta inn barna i prosjektet. Da spurte de om ikke Zulufadder kunne hjelpe til med kostnadene til den siste begravelsen. Zulubegravelser foregår over flere dager, og familien til de døde må stille med mat og drikke til alle som kommer for å vise sin respekt. Disse familiene har i utgangspunktet veldig lite penger og en sånn begravelse koster skjorta. Zulufadder har som policy å ikke hjelpe økonomisk i slike situasjoner. Rett og slett fordi det er for mange slektninger og venner i tilknytning til prosjektet som dør i løpet av et år. Det ville blitt en for stor økonomisk byrde. Men jeg synes at denne historien var så spesiell at jeg fant ut at jeg ville hjelpe litt på egen hånd. Så idag var jeg innom familien og spurte de hva de trengte av mat og drikke til begravelsen. Så stakk jeg inn til byen for å handle det meste av det de trengte. Utrolig rørende å se hvor takknemmelige de ble.  Det var også et morsomt møte med mye kroppsspråk og interessant kommunikasjon, siden jeg ikke fikk tak i vår lokale arbeider som vanligvis er tolk og de ikke snakket engelsk. Litt av et kulturmøte:) 

Ellers er alt lugnt her. Jeg tar to ukers ferie fra skolen på fredag, og får besøk av Merete første uka og mamma, pappa og Silje andre uka. Det skal bli veldig morsomt å vise de rundt i området her. Også skal jeg endelig få dratt på safari også:)

19.mars

I det siste har det egentlig roet seg veldig ned og det er ikke så mye nytt som skjer. Så jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan min hverdag er. Jeg har kommet inn i et veldig rutine-preget mønster. Selv om det dukker opp uforutsette ting stadig vekk så går det i mye av det samme.

Hver dag drar jeg hjemmedra mellom sju og kvart over syv, for å rekke skolen. Da passer det perfekt med East Coast Radio sitt quiz- innslag som begynner 0720. Jeg savner faktisk det å gå på quiz ganske mye, så at ECR har lagt sin quiz til det tidspunktet er ypperlig. På skolen er jeg til halv tre, og er stort sett opptatt med timer. Siden jeg har all engelskundervisning i åtte forskjellige klasser blir det ikke mange fritimer i løpet av en dag. Vi har spisepause 1030-1100 hver dag, og dette er den eneste pausen barna får i løpet av en 6 timers (klokketimer, ikke norske skoletimer) skoledag, brutalt spør du meg! Skolen skal egentlig være ferdig 1430, men det skjer jo bortimot ukentlig at rektor finner ut at vi skal slutte litt tidligere.

På mandager, onsdager og fredager etter skoletid, prøver jeg å trene. Jeg har skaffet meg medlemskap på det lokale trenings"senteret" her. Det er et lite vektrom, et par sykler, ro-maskiner og step-maskiner så det er ikke mye, men nok til at det funker fint:) Det er nesten ikke folk der heller, så stort sett er det bare meg og kanskje et par andre der. Veldig behagelig sånn sett.

Tirsdager og torsdager har jeg PC-trening etter skoletid, med 4 elever i 15-16- årsalderen. Vi holder på til litt før seks vanligvis. Ettermiddagene og kveldene bruker jeg stort sett til forberedelser av neste dag, kontorarbeid eller andre oppgaver Silvia finner til meg. Fremover kommer jeg nok til å dra på en del mer hjemmebesøk etter skoletid, for å ta inn flere barn i prosjektet. Vi har fått veldig mange nye faddere i det siste, noe som er hyggelig. Vi har ingen reklame for oss selv eller noe sånt, så alle nye faddere har hørt om oss på folkemunne, som det så fint heter. Det at vi får så mange nye faddere tyder jo på at folk i Norge sier fine ting om prosjektet til sine venner, og det er jo et tegn på at vi gjør noe riktig i hvert fall:) 

Jeg har jo hatt en del kontakt med 6 andre nordmenn som jobber her i Eshowe. De har alle musikkutdannelse og driver et folkehøgskole-lignende prosjekt sammen med Field Band Foundation i Sør-Afrika. De underviser korpsledere fra ulike townships i Sør-Afrika i alt fra musikk og musikkteori til vanlige skolefag. Vi pleier som regel å få til en del sosiale greier i løpet av en uke, og jeg har vært  heldig å få vært mye sammen med dem. Det er veldig deilig å kunne dra et sted og ikke tenke jobb eller Zulufadder, den avvekslingen  har jeg godt av. Når de i tillegg er en utrolig bra gjeng som jeg stortrives med, kunne det ikke vært bedre:)

I helgene er det litt mer variert hva jeg driver med. Jeg har fast PC-undervisning lørdag formiddag, og etter det skjer det alt ifra hjemmebesøk, matutdeling, gaveutdeling og annet forefallende arbeid. Jeg har prøvd en del i det siste å ta meg mer og mer helgefri også, for å ikke slite meg ut. De første 7 ukene hadde jeg 2 eller 3 fridager totalt, så jeg fant ut at sånn kunne jeg ikke fortsette. Det siste helgene har jeg tatt meg en del fri, og selv om jeg får veldig dårlig samvittighet når det at jeg tar meg fri, lemper mye jobb over på de andre jeg jobber med så må jeg egentlig være litt egoistisk der. 

Denne helga tenkte jeg å jobbe lørdagen og på søndag skal jeg og et par andre av de norske høyst sannsynlig på rafting. Det tror jeg blir utrolig kult. Vi veit ikke helt hvor enda, men visstnok skal det være et sted ikke så langt unna her. Mandag er det en offentlig høytid her, så da har jeg skolefri. Da tenkte jeg meg en tur til Richards Bay for å shoppe litt og slappe av. Jeg hadde et lite vaskemaskin-uhell her om dagen, så nesten alle skjortene jeg bruker på skolen har blitt ødelagt...

Detta blei en lang og sannsynligvis lite spennende blogg, men det får dere tåle. Takk for at dere leser bloggen min, det setter jeg stor pris på:)
Jeg skaffet meg en sånn teller for en måneds tid siden og har hatt over 750 besøk på litt over en måned. Hver dag er nærmere 30 av dere innom, noe jeg synes er relativt imponerende! Jeg hadde ikke forventet det når jeg startet å skrive:)

Fotballdag på skolen

Mens elevene og jeg spilt fotball satt de andre lærerne trygt plassert på stoler i skyggen:)
Hun i rosa midt på bildet er viserektor Mrs Magubane. Hennes yndlingspositur er å lene seg godt tilbake mens hun står og folde hendene godt oppe på magen. Skikkelig digg :P
Noen flere av mine flotte kollegaer:)
Her er fotballaget jeg spilte for. Vi var kledd i rødt og bar navnet Lions. Vi tapte begge kampene, men jeg fikk puttet et mål før jeg ga meg :) Vel og merke på straffespark...
Et lite kampbilde. Her er det Tigers i hvitt-ish mot Jackels i blått-ish.

Møte med Department of Education

Idag hadde jeg endelig et møte med en fyr fra skoledepartementet angående statusen på Umlalazi Primary. Jeg la frem alt jeg har opplevd på skolen de siste to månedene, og la først og fremst fokus på at jeg mener at ledelsen ikke er kompetent til å lede en skole. Han skjønte hva jeg mente og synes synd på barna som sliter på skolen, men det var ikke stort han kunne gjøre med saken akkurat nå. De har sine retningslinjer å følge og kan ikke bare sparke en rektor fordi en hvit fyr fra Norge kommer sier det. Jeg er jo helt enig med ham i det, men litt frustrerende er det å ikke få gjort noe med umiddelbar virkning. Men han skal ihvertfall legge frem rapporten jeg har skrevet til de han jobber med, også kommer det til å bli gjennomført en granskning av skolen for å se hva de kan gjøre. Siden rektoren er gammel nok til å pensjonere seg så var det mulig han kunne legge litt press på henne for å trekke seg frivillig, men da stepper bare viserektor opp og tar over og det er overhodet ikke noen bedre løsning. Jeg mener det trengs en ny rektor som er eksternt rekrutert og som vet hvordan ting skal gjøres. Videre skal Zulufadder også sende rapporten min til et høyere nivå enn det lokale departementet her i Eshowe, kanskje det skjer et mirakel der? :)

Jeg får enn så lenge fortsette med det jeg driver med og håpe at denne rapporten jeg skrev aldri kommer til skolen. Da har nok jeg brent de broene jeg har bygd, for å si det sånn! Nå er det uansett bare et par uker igjen til 2 ukers påskeferie, så det skal nok bli greit å fullføre denne første terminen på skolen:)

Denne helga er det også den månedlige matutdelingen på Umlalazi, Mandawe og Mhlatuzane. Da er det en del småtteri som må fikses, og det er litt mer travelt enn andre helger. Men det er desto mer morsomt og mer liv på hallen med masse folk og god stemning. Så i morgen er det tidlig opp og leven hele dagen:) Blir nok tidlig kveld nå om ikke så lenge. kanskje se et par episoder av Dexter før jeg legger meg også:)

Snakes

TIA

Møtet med departementet ble flyttet til fredag. Sjekk ut bloggen igjen på lørdag, da skal jeg ha fått skrevet noen linjer om hvordan det gikk:)

Ny uke, ca samme muligheter;)

Etter lærermøtet på fredag som ikke var dritkult var jeg egentlig veldig spent og smånervøs på vei til skolen i dag. Jeg var veldig usikker på hvordan lærerne kom til å ta imot meg. Det gikk heldigvis veldig bra, ingen sure miner å spore blant lærerne eller rektor. Samtidig virker det ikke som om det er noe forskjell hva angår det jeg tok opp med å følge timeplanen. Det føles nesten ut som om møtet aldri fant sted... Sært. Riktignok var det et par av lærerne som prøvde å følge timeplanen på begynnelsen av dagen, men så fort mine "faste" engelsktimer i den klassen var over virket det som om de vendte tilbake til gamle synder. De trenger nok muligens mer tilvenning, men først og fremst en rektor som kan ta seg av problemet og lede de på rett vei. Det har de ikke:)

Jeg overvar forresten enda et nytt Muppet-show av et lærermøte igjen idag. 13.35 kom en av elevene bort til meg med møteboka på skolen. Der hadde assisterende rektor skrevet en beskjed om at det skulle være et kort lærermøte kl 13.30 og alle lærerne måtte skrive under på at de hadde fått beskjeden. 5 minutter etter at møtet skulle ha startet var jeg den 6. som skrev under. Ikke akkurat effektiv møteinkalling den metoden der. Så jeg gikk bort til klasserommet der møtet skulle være, og der var det ingen. Da jeg fikk sporet opp vise-rektor og spurte om ikke det var møte nå var kl kvart på to og hun så på klokka si og sa: "oj, ja det er det jo..." 10 minutter senere begynte vi. Hovedsaken til møtet var at det skal være fagforeningsmøte for lærerne imorgen nede i byen kl 9. Det var rektor som la frem saken ca som jeg sa det nå og spurte om det var noen innspill på dette. Så så hun tomt ut i luften i 20 sekunder, før hun tok opp et blad og begynte å lese i det. Etter et minutts pinlig stillhet, orket jeg ikke mer og spurte om det kanskje kunne være en idé å finne ut hvor mange fra skolen som ville på møtet. Det var de enige i og ved håndsopprekning fant vi ut at 9 av 17 lærere ville dra på møtet. Etter at de fant ut det hoppet rektor lett videre til utvelgelsen av ny sportskomite og farge på kor-dressene til skolekoret. Dette ble diskutert  i et kvarters tid. Mot slutten av møtet spurte rektor om det var noen hadde noe mer å si før slutt-bønnen. Jeg prøvde meg igjen og lurte på om vi ikke burde ha en slags plan for morgendagen siden over halvparten av lærerne skulle bort. Liten respons å spore, og rektor spurte etter litt stillhet om det ikke var noen som hadde noen forslag, det var jo tross alt lærernes ansvar siden det var noen av oss som skulle dra bort. Mer stillhet. Før gullkommentaren kom: "Kan ikke noen bare komme med et forslag og hvis noen støtter det så blir det sånn". Jeg prøvde meg på at dette kanskje var en avgjørelse ledelsen måtte ta, da fikk jeg bare et surt blikk fra rektor og beskjed om at alle skulle møte på skolen til vanlig tid i morgen også tar vi det derfra. Final prayer og møtet hevet! Jeg tror aldri jeg har møtt en leder som har vært så vaksinert mot å ta ansvar og avgjørelser...

Så nå har jeg skrevet min rapport fra mine to første måneder som lærer på Umlalazi Primary School og skal forhåpentligvis i møte med departementet i løpet av uka. Jeg fant ut at jeg ikke kommer til å legge noe imellom, og forteller det akkurat som jeg har opplevd det. Det får bare stå til, også håper jeg de kan få gjort noe på departmentsnivå;) 

Utrolig interessant hverdag her i Eshowe. Hadde det ikke vært for alle barna som blir skadelidende av en så håpløs ledelse, hadde jeg nok klart å se mer humor i det. For det er faktisk morsomt å se hvor ille det har blitt på denne skolen. Jeg er fasinert!

Bilder fra skolehverdagen

Ivrig gjeng i 5B
Engelskundervisning 
Noen av elevene i 5. klasse

Ambisiøse vei-reparasjoner i Sør-Afrika: Store hull i veien blir tettet igjen med jord og gress. Ikke veldig behagelig skolevei for min lille Mazda 121;)

Skolenytt.

I det siste har jeg forsøkt å få til litt endringer på skolen jeg jobber. Først og fremst er det strukturen jeg har lyst til å påvirke i riktig retning, og på torsdag hadde jeg et møte med rektor. Jeg la frem mine synspunkter, og hun var heldigvis enig i at det trengtes forandring. Først og fremst må vi begynne å følge timeplanen, noe som ikke har blitt gjort se første par månedene på skolen. Lærerne har hatt de fagene de føler for og til de tidene de føler for, uten å se noe særlig på timeplanen. Jeg har prøvd å følge timeplanen tiden jeg har vært her, men jeg må før hver eneste time spørre læreren som har klassen om det er greit at jeg kommer og har engelsk nå. Det føles ganske rart å være en av svært få på en skole som kjenner timeplan og har lyst til å følge den. Selvfølgelig er det kjempedigg for lærerne å kunne gjøre som de vil hele tiden i sitt tempo, men jeg mener at sånn det er nå, ikke er særlig bra for skolen som helhet. Rektor var heldigvis enig med meg i det, og på fredag i siste time kalte inn til lærermøte for å ta opp dette. Hun turte ikke å stå for det selv foran lærerne at de måtte skjerpe seg, så hun presenterte hele timeplan-forslaget som noe jeg hadde sett meg lei på, og at lærerne måtte skjerpe seg. Jeg hadde nok håpet at rektor ville ta noe av støyten for dette upopulære forslaget, men hun lempet hele ansvaret over på meg. Så det ble fort en liten isfront mellom meg og de andre lærerne på møtet, så det blir spennende å se hvordan det blir på mandag. Jeg fikk ikke muligheten til å snakke med noen av de på fredag etter møtet, så jeg er spent på hvordan det blir. Jeg håper de andre lærerne kan ta det fint og prøve å gjøre en innsats, men jeg tviler litt... Uansett veldig synd hvis lærerne nå er gretne på meg, siden jeg har blitt veldig godt likt blant de. Nå har ikke jeg noen spesiell kompetanse innenfor ledelse, men jeg føler at rektor her ikke akkurat var et kron-eksempel på en god leder, ved å lempe ansvaret over på meg.

Neste uke skal antageligvis Nick, Silvia og jeg i et møte med departementet for å gjøre en slags evaluering av skolen, prosjektet med meg i skolen og planen videre. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal stille meg på det møtet. På en måte har jeg lyst til å si hvor elendig forholdene på skolen er, men samtidig vet jeg ikke hvordan det kan hjelpe. Antageligvis vil rektor få vite det hvis jeg rapporterer om alt jeg har sett og det vil definitivt ødelegge for min fremtid på skolen. Hun kommer til å fortelle det videre til lærerne og de kommer til å ta det personlig. Håpet er jo at departementet tar ansvar og fjerner rektor når de får høre om forholdene der, men utifra tidligere erfaringer så er de ikke super-handlekraftige i slike situasjoner. Jeg har jo uansett den fordelen at jeg ikke er i fare for å miste noen jobb ved å bli upopulær. I verste fall, hvis jeg melder fra om alt jeg har sett, så kan jeg bare bli omplassert til en annen skole hvis det skjærer seg helt på skolen. Det er nok av skoler i området her som jeg sikkert kan være til hjelp for. Selv om det hadde vært det beste og fortsatt på Umlalazi der jeg kjenner skolen, lærerne og elevene såpass godt. Det blir uansett spennende å se utfallet de neste ukene. 

Men rent klasseromsmessig går i alle fall ting bedre og bedre nå. 6. og 7. klasse viser veldig fremgang i engelsk og leverte noen gode prøveresultater her om dagen. De har blitt mye flinkere til følge med i timen og skjønne hva jeg mener i det siste. De har fortsatt en veldig lang vei å gå før de er gode i engelsk, men jeg tror de kommer til å få en brattere læringskurve i tiden fremover. 4. og 5. klasse har jeg litt mer problemer med, og der tror jeg egentlig at de hadde hatt det bedre med en lærer som snakker både zulu og engelsk. Kommunikasjonsproblemene er vriene å få has på, men heldigvis virker det som om elevene synes det er veldig artig å ha meg som lærer og de lærer nok mye av å ha meg der.

Beklager hvis det jeg har skrevet nå blei veldig rotete og usammenhengende, men forhåpentligvis skjønner dere litt av hva jeg mener:)

Prekæs