Utenom skolen:)

Utenom skolen har vi i Zulufadder fått besøk av tre studenter fra Markedshøyskolen i Oslo (sjekk ut www.mh.no), som skriver en bachelor-oppgave om frivillige organisajoner og spesielt om Zulufadder. De skal være rundt omkring traktene her fra onsdag til tirsdag. En veldig hyggelig gjeng som jeg regner med å bli bedre kjent med utover helga. Lørdag er det release-konsert med en lokal artist på The George som vi nok drar på, etter en Braai hjemme hos meg. Og søndag skal jeg prøve å få tatt de med på Prawn Shack hvis været tillater det:)

Jeg har forøvrig også fått meg en datter her nede. Det er niesen til en av sydamene våre som antageligvis er den søteste lille jenta jeg noen gang har sett. Hun heter Luyanda og er to og et halvt år gammel. Jeg møtte henne første gang når Merete var på besøk her, og vi falt begge to helt pladask for henne. Nå har hun begynt i barnehagen hos Popi så jeg ser henne nesten hver dag. Hun har begynt å kalle meg "daddy" og gråter av og til når jeg må gå fra henne, det er hjerteskjærende! Jeg tror jeg må smugle med henne hjem når jeg drar;)

Luyanda og Popi

Luyanda med "pappa'n" sin :)

Lærer-braai!

Ring Guiness rekord bok: Tidenes minst effektive skoleuke har akkurat blitt gjennomført på Umlalazi Primary School. Vi hadde jo som kjent fri mandag og tirsdag. På onsdag ble det bestemt at lærerne skulle ha en braai-fest kl 1200 for å feire at de nye toalettene er på plass. Etter to timers venting på rektor som var ute og kjøpte inn mat og drikke kom vi igang (elevene var selvsagt sendt hjem for lenge siden). Det var en hyggelig liten braai, så det var bare synd at halve skoledagen ble borte av den grunn. Det var en litt annen kvalitet på maten en jeg er vant til, og jeg foretrekker fortsatt bestikk foran fingrene når det kommer til spising, men det gikk da fint allikevel:)  

Torsdag var hele skolen vår på besøk hos en naboskole for en idrettskonkurranse, jentene konkurrerte i nettball og gutta i fotball. Vi vant alle kampene utenom en og dro hjem veldig fornøyde. Vel og merke etter at lærerne hadde blitt servert nok et braai-måltid, denne gangen var det den andre skolen som var vertskap. Jeg snek meg unna maten denne gang, klok av erfaring.

Idag, fredag, hadde vi faktisk normal undervisning før pausen. Etter pause prøvde jeg å ha litt engelsk med 7.klasse, men resten av skolen var satt til vaske-tjeneste så ungene løp rundt å lagde noe voldsomt bråk uten at noen av lærerne brydde seg om det. De trakk seg stort sett tilbake til hverandres klasserom og snakket og drakk te. Jeg håpr neste uke blir mer normal, for nå er det faktisk bare 5 uker igjen av denne skoleterminen og det er mye som må gjøres.

Noen bilder fra lærer-braaien:

Her er sikkerhetsvakta vår på skolen i rødt og en av lærerne Mr. Ndawondwe foran braai'en.

Alle lærerne samlet inne rundt matbordet
Endelig et bilde av vår "fantastiske" rektor, Mrs Mzobe. Det er hun helt til venstre på bildet.
Flere av lærerne. Hun som står er forøvrig "head of department". En slags inspektør som er litt mer enn bare lærer.

Safari i svart-hvitt og fine farger!

Jeg bestemte meg for å ta noen bilder i kun svart-hvitt hele turen vår. Og også ta noen bilder inne i bilen:) Resten av gjengen har bedre kameraer enn meg, så jeg skal bøffe bildene deres og legge ut noen ordentlige bilder etterhvert. Her er noen av mine bilder i det minste:

Først kommer 4 dyre-bilder: NAFI'er

En høy en
En stutt en
En tjukk en
Geir er alltid beredt. Rattet i en hånd, kamera i den andre.
Lurer på om jeg går glipp av noe på andre sida??
Jonna som alltid forventingsfull.
En safari-bils mange ansikter, fra venstre: konsentrerte Geir, slitne Odd-Erik, glade Ragnhild og halve Kristoffer
God stemning på tur:)
Gjør plass her skal det fotograferes!
Proft!
Utkikkspunkt like ved et vannhull

Fra godt til ondt på kort tid.

Som jeg prøvde å komme frem til i forrige blogginnlegg så har jeg hatt et par fridager fra skolen nå. Det betyr litt Zulufadder-arbeid, men også en del fritid:) På søndag var jeg på safari igjen sammen med noen av de andre norske her nede. Det var en veldig trivelig tur, selv om jeg heller ikke denne gangen kom over leoparden som jeg mangler i big 5-samlingen min;)

De siste dagene har jeg også kjørt litt rundt og gjort forefallende arbeid. Tatt inn noen nye barn i prosjektet, oppdatert barn vi allerede har, levert ut litt gaver og mat. I tillegg har vi nå endelig fått igang et grønnsakshage-prosjekt som er spennende. Vi har laget tre store "community-gardens" der familier i nærområdene kan få dyrke grønnsaker. Der er det tilgang til vann, området er gjerdet inn og utstyr er på plass. Dette gjør at familier kan jobbe og hjelpe seg selv og ikke bli for avhengige av oss. Så idag kjørte jeg en tilhenger med seedlings (unge planter) til grønnsakshagen vår i Mhlatuzane. Kål, løk, vårløk, rødbete, gulrot og andre grønnsaker er nå kjøpt inn og klare til og plantes av familiene i prosjektet. 

Det er også en ny veldig trist historie hos en av familiene våre i Mhlatuzane. I helga ble et barnebarn og bestemoren skutt og drept i en familie-feide. Flere andre ble også skadet, og vi har en 13 år gammel jente i prosjektet som er i den samme familien og var vitne til hele hendelsen. Hun er nå på sykehus med sterke traumer. Det er en utrolig ondskap som ligger bak disse handlingene. 3 menn hadde sparket inn døra til huset deres og skutt vilt rundt seg, før de forsvant igjen. Jeg var hjemme hos familien idag for å se hva vi kunne gjøre, men det er en familie som er skadet for livet. Forhåpentligvis klarer politiet å ta de som gjorde det, men det er begrenset hva de gidder å gjøre for "ubetydelige" familier langt utpå landet. Sykt! Det er dessverre også en reell fare for at gjerningsmennene kommer tilbake for å fullføre jobben, da de ikke tok livet av alle, og mange så ansiktene deres.

For min del er det tilbake til skolen i morgen, og ikke prøve å la meg påvirke for mye av slike hendelser. Det er vrient, men også en slags overlevelses-strategi for min del. Jeg prøver å ta litt avstand til alt, selv om det ikke alltid er like lett.

Freedom Day

Rolige dager på bloggen i det siste. Ting er fortsatt ganske stabiliserte og det er ikke kjempemye nytt og spennende som skjer. Jeg har hatt fri fra skolen både mandag og tirsdag denne uka. Det er Freedom Day tirsdag og det betyr skolefri.

På Freedom Day feires dagen for det første frie valget i 1994 etter apartheids fall. Jeg  må vel innrømme at jeg spør meg hvor langt de har kommet på disse 16 årene når det kommer til å viske ut forskjellene mellom hvite og ikke-hvite. De enorme forskjellen som finnes i dette landet og de iboende motsetningene mellom raser er ikke noe som lar seg fjerne på noen få år. Jeg tror at det kommer til å ta generasjoner før Sør-Afrika som nasjon fremstår som, til en viss grad, enhetlig. 

Jeg sitter igjen med mange erfaringer etter å ha vært her noen måneder nå, og snakket mye med både hvite og svarte om problemene. Det er fortsatt veldig påfallende hvordan mange av de hvite Sør-Afrikanerne har fordommer mot svarte. De ser fortsatt på de som mindreverdige, dumme og late. Jeg blir provosert av de som mener dette, men jeg klarer ikke å la være å se på tiden de har vokst opp i. De jeg snakker med er vokst opp med apartheid og fått det budskapet inn med morsmelka, det er ikke lett å legge det bort over natta. Jeg tror mange av de ikke ønsker å ha de fordommene de har, men de klarer ikke endre på det selv. Forhåpentligvis vil det endre seg med tiden. De neste generasjonene er håpet til Sør-Afrika.

Dette fikk jeg troen på når jeg snakket med en svart Sør-Afrikaner som jobber på en bensinstasjon er i Eshowe. Han hadde vokst opp som unge under apartheid og hadde aldri fått noen utdannelse fordi han var svart. Han visste at hans mulighet for å få en utdannelse og god jobb var ute av bildet, men han har nå to jobber for å gi ungene sine en mulighet til å gå på en privatskole sammen med de priviligerte hvite barna i Eshowe. Som han sa: "my life is already fucked up, but at least I'm gonna give my kids an opportunity to have it better". Akkurat den innstillingen beundrer jeg. 

Jeg tror ikke det er noen mirakelkur for å gjøre ting bedre her, men jeg tror at alt blir bedre med tiden. Det er bare 16 år siden svarte ikke var ansett som statsborgere i sitt eget land, de kunne ikke bevege seg fritt eller handle der de ville. Man kan ikke forvente at dette glemmes på kort tid. Sånt tar generasjoner som jeg skrev tidligere, men jeg tror det kommer til å løse seg. 

hmm, ja, dette var tenkt å bli en kort blogg om hva jeg hadde gjort i det siste, men jeg ser jo nå at skrivingen min tok en litt annen vending... Ja, kos dere med politikk-snøvlinga mi, så skal det komme litt mer personlige opplevelser senere:)

Helgeliv

75 elever i et lite klasserom... Hvordan får man egentlig til effektiv og god undervisning da? Har du svaret eller i det minste et forsøk på et svar, så setter jeg stor pris på å få høre fra deg:)

Denne uka er det «work-shops» i alle de ulike fagene på skolen. Det betyr at flere lærere er borte hver dag for å møte lærere fra andre skoler. På en skole som Umlalazi hvor det er ganske nøyaktig en lærer per klasse til enhver tid og ordet vikarlærer ikke finnes, betyr det mange timer med sammenslåtte klasser. I dag hadde jeg engelsk i femte klasse med både A- og B- klassen samlet. I tillegg var det i de to siste timene så det betyr at de er ekstra slitne, urolige og småbråkete etter en lang dag. Sleng på toppen av dette at det er varmt i dag også, så har du oppskriften på hjemlengsel til norsk skole;) Jeg lurer på om jeg kommer til å savne Umlalazi når jeg engang går ut i jobb i Norge, antageligvis gjør jeg nok det.

Men det gikk fint i dag også. Tålmodigheten min er ikke så aller verst, og i helgen har jeg fått slappet godt av, så jeg hadde en del reserver å gå på. Jeg har egentlig hatt en ganske lugn helg. På fredag var jeg på min første rugby-match, lokaloppgjør mellom Eshowe og Richards Bay. Vi vant lett, 52-10. Det endte opp med en liten seiersfest etterpå, men jeg klarte å komme meg hjem i rimelig tid, siden sjåføren min måtte jobbe på lørdags morgen.

På lørdag la jeg først inn profilene til de nye barn som jeg tok inn i prosjektet på fredag på PC'en, før jeg slappet av i solveggen hjemme med «Min kamp» av Knausgård på lydbok. Takk til Reni som sendte med den nedover i påska:) Jeg klarer ikke helt å bestemme meg om jeg liker den godt enda, men den er lovende. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg om jeg liker lydbok-mediet heller. Det har sine fordeler, men jeg har lett for å dette ut og la tankene vandre når jeg hører på bok. Sikkert en tilvenningssak:)

Bitt som jeg var av rugby-basillen stakk jeg til Eshowe Sports Club igjen på lørdag ettermiddag for å se rugbykamp på puben der. Denne gangen var det The Sharks som spilte, det nærmeste topplaget fra der jeg bor. Så der satt jeg sammen med 15-20 kæller i 50- og 60-åra og koste meg glugg i hjel, det blir fast lørdagsunderholdning for min del. Mye artige typer der se! Og rugbyen var overraskende engasjerende, jeg er nå svoren Sharks-fan! Det ble selvfølgelig enda morsommere at jeg vant-gjett-resultatet-i-kampen konkurransen også. Stillingen ble 32-28 til Sharks, jeg gjettet 32-27, dro inn småpene 150 Rand på den (det høres ikke mye ut, men man får faktisk 15 øl for det).

Søndag våknet jeg opp til at strømmen var borte til kl 14, så jeg slappet bare av frem til det. Etter det satt jeg med kontorarbeid i noen timer før jeg dro hjem og braai'et litt og så på Kyle XY som er min nye "guilty pleasure" på TV-serie-fronten.

sala kahle – prekæs

Lugn skoleuke og små lyspunkter:)

Første uke etter ferien er gjennomført, og det har vært en veldig fin uke egentlig. Ikke de helt store hendelsene å melde fra om. På skolen har jeg stort sett drevet på med repetisjon av forrige termin med alle elevene. Lærerne har fortsatt der de slapp før ferien, de tar det veldig lugnt. På onsdag ringte plutselig klokka for endt skoledag kl ett. Da hadde de bråbestemt at de skulle ha idretts-time, siden vi skal ha netball- og fotballkamper mot andre skoler utover. Så da endte det opp med at ca 30 jenter øvde på nettball, mens resten av skolen ikke gjorde noen ting. Ingen hadde en fotball så fotballtreningen utgikk. Det er klart at 600 elever må tas ut av skolen for å se på 30 elever øve på nettball ;)

På torsdag ringte igjen klokka i ett-tiden. Denne gangen sluttet vi tidlig fordi lærerne hadde lønningsdag og da må de komme seg til banken tidlig. Hvorfor vet jeg ikke, men viktig er det! Og på fredag skulle alle ungene vaksineres, så det var kun den første timen som gikk som normalt før det totale kaos rådet når 600 elever skulle organiseres for vaksine. Så da ble det mer venting på at ungene skulle bli ferdig og helgen skulle komme!

Apropos vaksinene, så har jeg vel aldri sett ungene mer vettskremte enn før du skulle inn å ta sprøyta. Jeg kunne selvfølgelig ikke dy meg, og skremte de tøffeste gutta i sjuende litt med å si hvor stor sprøyta var og hvor vondt det var osv. De var ikke så tøfe lenger da, og ventet i det lengste med å stille seg i kø før de motvililg ble jaget inn som de siste på skolen til å ta vaksinen. Som jeg koste meg:)

Jeg har også merket en ganske stor forbedring blant mange av elevene den siste uka, og det er tydelig at flere og flere av de har blitt mer vant til meg som lærer. De skjønner beskjedene jeg gir med en gang og de tør oftere å spørre meg hvis de ikke skjønner noe. Det hadde de ALDRI turt for 3 måneder siden. Ukens lyspunkt var når en av de absolutt stilleste jentene i sjuende faktisk rakk opp hånda og svarte på et spørsmål, på engelsk! Det var helt utrolig å se hvordan hun lyste opp når hun i tillegg svarte riktig. Det er de små lyspunktene i hverdagen som gjør det så bra her:) Andre små lyspunkter (bokstavlig talt) i hverdagen er barnehage-barna hos Popi. Hver eneste gang jeg kommer inn porten kommer det et unisont: "CHRIIIIS" fra de små, mens de smiler, vinker og kommer løpende mot meg. Jeg kommer aldri til å bli lei det synet, tror jeg:)

I går var jeg på nye hjemmebesøk i Mandawe med Khaya, og vi hadde også med oss litt brukte klær og bamser som gi skulle gi ut til noen av barna vi tok inn. Det meste var ganske nnytt og fint, men noe av det var i såpass dårlig stand at jeg følte meg nesten litt lei å gi det bort. Blant annet en sliten pysjamas som vi ga bort til en gutt på 10-11 år, han var litt stille, men tok høflig i mot gavene og sa siyabonga (takk). I det vi startet bilen og skulle dra hørte jeg noen gledesrop på zulu og jeg spurte Khaya hva det betydde. Gutten hadde blitt så glad at han hadde ropt til bestemoren sin at han skulle rett i "sengs" og legge seg i den nye pysjamasen sin. En liten wake-up-call for min del, om hvor lite mange av barna egentlig har.

Ny skoletermin

Termin 2 starter i morgen her i Sør-Afrika. Den varer frem til fotball-VM starter 11. juni. Dette blir de siste 8 ukene med undervisning for min del, men med en del offentlige høytidsdager underveis så kommer det til å gå kjempefort. Nå kjenner jeg elevene, skolen og lærerne godt fra dag 1 så nå er det bare å kjøre på for min del.

Jeg har prøvd å jobbe litt idag med planlegging av neste termin, og jeg kommer nå til å rette mer av fokuset mitt tilbake på elevene og lærerne, og vekk fra skolestruktur. Ikke det at jeg har ignorert elevene tidligere, men jeg kommer til å bruke enda mer tid på forberedelser til timene. Jeg har også lyst til å prøve å hjelpe noen av engelsklærerne på skolen til å bli bedre lærere. Gi de noen tips og hint for hva de bør fokusere på videre. Jeg vet ikke helt hvordan dette kommer til å bli tatt imot, så jeg får prøve meg litt frem. Mitt hovedpoeng blir i hvert fall at de må slutte å følge læreboka slavisk, og heller fokusere på hva elevene kan fra før når de lager undervisningsopplegg. Det er veldig få elever som er på det nivået de burde vært i forhold til klassetrinn, så det å følge lærebøkene for et klassetrinn lærer de ingenting av.

Det er en annen ting jeg har lyst til å prøve å forbedre også, og det er skolefokuset på engelsk i klassetrinnene under 4. klasse. Jeg tror ikke det er noe særlig med engelsk blant de yngste på skolen, og det er ikke ideelt. Så jeg må snakke litt med rektor og lærerne på disse klassetrinnene for å få igang dette. Jeg tror at mye av grunnlaget for å lære engelsk kan bli lagt i disse tre årene.

Det skal bli godt å komme igang i morgen tidlig, selv om det har vært utrolig deilig med en sårt tiltrengt ferietid. Jeg merker nå at jeg begynner å bli litt rastløs og klar for jobbing igjen. I dag skulle jeg bare innom Mhlatuzane med 4 gaver, men ble plutselig værende og tok inn 3 nye barn og fikk være med på en tradisjonell 21-års bursdagsfeiring som er veldig stort og høytidlig i zulu-kulturen. Da danser alle jentene i timevis i folkedraktene sine, mens det er mye god mat og drikke. Artig opplevelse for en nordboer:) Da ser det sånn ut:

Safaribilder

Noen elefanter i vår vei
Krokodille i sivet
Nesehorn
Ung hannløve som knurrer litt i busken
Løve som slapper av
Bøffelflokk

Bøfler og nesehorn

Ferie-oppsummering

Jeg har nå hatt to utrolige fine uker med ferie. Første uka var Merete her hos meg, og det var veldig stas å se henne igjen. Det har vært noen lange måneder siden jeg dro, men jeg føler meg nå mer og mer sikker på at utflukten min bare gjør oss godt. Vi fikk gjort mye den uken hun var her, og det ble mye kjøring rundt i "loppa", min lille søte Mazda 121:) Vi var på hjemmebesøk hos den familien hvor moren ble drept som jeg skrev om tidligere. Det virker som om barna har det bra tatt forholdene i betraktning, de har noen flotte naboer som tar seg av de. Og de skal kanskje flytte til en flott fostermor som bor i nærheten av hallen i Umlalazi. Vi har også funnet en norsk fadder som ville ta til seg de to små barna etter å ha hørt historien deres, noe som er kjempeflott:)

Etter hjemmebesøket dro vi innom hallen hvor Popi og de andre fikk inspisert Merete grundig. Jeg har snakket mye om henne de siste månedene og alle var glade for å se henne. Danselærer Sboniso hadde også kalt sammen kor- og dansegruppe som holdt en liten forestilling for bare oss to:)

Seinere på dagen hadde vi en heller fuktig Braai med mye god mat og desto mer drikke sammen med de andre norske her nede. Vi dro deretter på safari med "loppa". Etter at jeg hadde kjørt oss vill et par ganger fant vi frem etter mørkets frembrudd til stedet vi skulle bo på, midt inne i reservatet. Vi inngikk et litt vel inngående bekjentskap med en elefant på vei til Hilltop Camp hvor vi skulle bo. Elefanten labbet midt i veien og ville ikke flytte seg, og vi måtte til slutt kjøre forbi den på en smal vei for å komme frem. Vi følte oss ikke store når lille "loppa" måtte snike seg forbi en voksen hann-elefant med bare en meters klaring. Vi leste senere at man alltid skal holde minst 50 meters avstand til alle elefanter, det burde vi nok ha lest på forhånd...

Ette å ha vært på safari et par dager dro vi til en fin liten kystby som heter St.Lucia hvor vi slappet av et par dager med nattsafari, krokodille- og flodhest-båttur og mye god mat:)

Forrige lørdag kom mamma, pappa og søster Silje på besøk og Merete og jeg møtte de i Durban og brukte kvelden og søndag sammen med de før Merete dro hjem søndag kveld. Jeg kommer til å savne henne masse, men nå kommer det til å gå veldig fort frem til sommeren:)

Jeg hadde familien på besøk en ukes tid også, og vi var på de samme stedene som Merete og meg. Det var veldig koselig og vi hadde alle en minnerik ferie. Spesielt safarien var helt rå denne gangen. På en 5 timers kjøretur i egen bil og 3 timer morgensafari med guide fikk vi med oss:

- masser av antiloper, NAFI'er (not another f**king Impala), sebraer, vortesvin og giraffer
- fire ulike nesehorn-observasjoner, noen VELDIG nærgående
- en svær flokk med bøfler som chillet i skyggen
- 2 store flokker med elefanter, en av de på sikkert 30-40 dyr
- to ekstremt fine løve-spottinger. Andre gangen satt vi i åpen safari-bil mens løvene lå i veikanten bare 4-5 meter unna og kikket og knurret på oss. Adrenalin-kick!

Jeg skal får lagt ut noen av bildene snart. Etter at de dro hjem på fredag var det bare meg igjen i Eshowe, så nå er jeg klar for å jobbe litt igjen etter et par uker på latsiden! Det er mat- og gaveutdeling denne helgen, også er det fullt skolekjør på mandag. Jeg kommer til å skrive litt om mine forventinger til andre skoletermin imorgen!

Vi prekæs:)

Bloggepause

Har hatt besøk av Merete en uke nå og skal ha familien på besøk en uke fremover. Så nå blir det dårlig blir det dårlig med nye innlegg før neste uke:)

Veldig deilig med ferietilstander i Eshowe og traktene rundt:)