Ny uke, ca samme muligheter;)

Etter lærermøtet på fredag som ikke var dritkult var jeg egentlig veldig spent og smånervøs på vei til skolen i dag. Jeg var veldig usikker på hvordan lærerne kom til å ta imot meg. Det gikk heldigvis veldig bra, ingen sure miner å spore blant lærerne eller rektor. Samtidig virker det ikke som om det er noe forskjell hva angår det jeg tok opp med å følge timeplanen. Det føles nesten ut som om møtet aldri fant sted... Sært. Riktignok var det et par av lærerne som prøvde å følge timeplanen på begynnelsen av dagen, men så fort mine "faste" engelsktimer i den klassen var over virket det som om de vendte tilbake til gamle synder. De trenger nok muligens mer tilvenning, men først og fremst en rektor som kan ta seg av problemet og lede de på rett vei. Det har de ikke:)

Jeg overvar forresten enda et nytt Muppet-show av et lærermøte igjen idag. 13.35 kom en av elevene bort til meg med møteboka på skolen. Der hadde assisterende rektor skrevet en beskjed om at det skulle være et kort lærermøte kl 13.30 og alle lærerne måtte skrive under på at de hadde fått beskjeden. 5 minutter etter at møtet skulle ha startet var jeg den 6. som skrev under. Ikke akkurat effektiv møteinkalling den metoden der. Så jeg gikk bort til klasserommet der møtet skulle være, og der var det ingen. Da jeg fikk sporet opp vise-rektor og spurte om ikke det var møte nå var kl kvart på to og hun så på klokka si og sa: "oj, ja det er det jo..." 10 minutter senere begynte vi. Hovedsaken til møtet var at det skal være fagforeningsmøte for lærerne imorgen nede i byen kl 9. Det var rektor som la frem saken ca som jeg sa det nå og spurte om det var noen innspill på dette. Så så hun tomt ut i luften i 20 sekunder, før hun tok opp et blad og begynte å lese i det. Etter et minutts pinlig stillhet, orket jeg ikke mer og spurte om det kanskje kunne være en idé å finne ut hvor mange fra skolen som ville på møtet. Det var de enige i og ved håndsopprekning fant vi ut at 9 av 17 lærere ville dra på møtet. Etter at de fant ut det hoppet rektor lett videre til utvelgelsen av ny sportskomite og farge på kor-dressene til skolekoret. Dette ble diskutert  i et kvarters tid. Mot slutten av møtet spurte rektor om det var noen hadde noe mer å si før slutt-bønnen. Jeg prøvde meg igjen og lurte på om vi ikke burde ha en slags plan for morgendagen siden over halvparten av lærerne skulle bort. Liten respons å spore, og rektor spurte etter litt stillhet om det ikke var noen som hadde noen forslag, det var jo tross alt lærernes ansvar siden det var noen av oss som skulle dra bort. Mer stillhet. Før gullkommentaren kom: "Kan ikke noen bare komme med et forslag og hvis noen støtter det så blir det sånn". Jeg prøvde meg på at dette kanskje var en avgjørelse ledelsen måtte ta, da fikk jeg bare et surt blikk fra rektor og beskjed om at alle skulle møte på skolen til vanlig tid i morgen også tar vi det derfra. Final prayer og møtet hevet! Jeg tror aldri jeg har møtt en leder som har vært så vaksinert mot å ta ansvar og avgjørelser...

Så nå har jeg skrevet min rapport fra mine to første måneder som lærer på Umlalazi Primary School og skal forhåpentligvis i møte med departementet i løpet av uka. Jeg fant ut at jeg ikke kommer til å legge noe imellom, og forteller det akkurat som jeg har opplevd det. Det får bare stå til, også håper jeg de kan få gjort noe på departmentsnivå;) 

Utrolig interessant hverdag her i Eshowe. Hadde det ikke vært for alle barna som blir skadelidende av en så håpløs ledelse, hadde jeg nok klart å se mer humor i det. For det er faktisk morsomt å se hvor ille det har blitt på denne skolen. Jeg er fasinert!