Foreldremøte på skolen

I dag hadde vi foreldremøte på skolen. Dette er siste uke av Term 1 i Sør-Afrika og alle helt ned til 4. klasse skal få karakterer i alle fag. De får en prosent-score mellom 0-100 prosent, og veldig mange av de stryker, fordi de fleste lærerne setter standarden for høyt når det kommer til hvordan de tester ungene. Jeg må innrømme at jeg synes det er ganske lite pedagogisk å stemple små fjerdeklassinger som skoletapere. Det oppmuntrer ikke akkurat til videre jobbing når noen av de får under 20% i alle fag som 10-åringer. Men uansett hva jeg synes, så er dette skolesystemet i Sør-Afrika og relativt langt utenfor min rekkevidde. Så, jeg har i likhet med alle de andre lærerne de siste ukene testet elevene relativt mye for få nok vurderings-grunnlag. Neste termin kommer jeg til å begynne ganske mye før med prøver og vurdering for å bli ferdig før alle de andre. Det er jo helt håpløst for elever å ha prøver, innleveringer, rapporter og høringer i 8 forskjellige fag på et par uker. Og hvis du tror de har prøveplaner her så ikke elevene får flere prøver per dag, så tenk igjen. TIA;) 

Men foreldremøte var det uansett idag. Eller foresatte-møte er nok mer korrekt å si. De fleste som kom for å få karakterkortene til ungene var enten eldre søsken eller bestemødre. Veldig uvant å se sånt. 

Skolen sluttet litt tidligere idag, fordi rektor og lærerne liker å slutte litt før hvis de har en grunn til det. I dag var grunnen at de hadde hatt foreldremøte og karakterutdeling. Man kan jo ikke undervise etter en sånn påkjenning;) Men det passet egentlig fint for da kunne jeg følge opp en litt ekkel sak som skjedde i Mandawe forrige uke. Dette er et av områdene hvor Zulufadder har en del barn. Forrige uke ble en tobarns-mor drept av kjæresten(som ikke er faren til barna hennes, han er død) sin med en stor bush-knife. Han hadde rett og slett skjært over halsen hennes etter en uenighet. Moren til denne dama hadde sett dette og fikk hjerteinfarkt på stedet. De to barna på 2 og 4 år ble altså foreldreløse og mistet bestemoren i samme slengen. En veldig tragisk historie, og jeg var innom naboene, vennene og restene av familien på mandag, for å ta inn barna i prosjektet. Da spurte de om ikke Zulufadder kunne hjelpe til med kostnadene til den siste begravelsen. Zulubegravelser foregår over flere dager, og familien til de døde må stille med mat og drikke til alle som kommer for å vise sin respekt. Disse familiene har i utgangspunktet veldig lite penger og en sånn begravelse koster skjorta. Zulufadder har som policy å ikke hjelpe økonomisk i slike situasjoner. Rett og slett fordi det er for mange slektninger og venner i tilknytning til prosjektet som dør i løpet av et år. Det ville blitt en for stor økonomisk byrde. Men jeg synes at denne historien var så spesiell at jeg fant ut at jeg ville hjelpe litt på egen hånd. Så idag var jeg innom familien og spurte de hva de trengte av mat og drikke til begravelsen. Så stakk jeg inn til byen for å handle det meste av det de trengte. Utrolig rørende å se hvor takknemmelige de ble.  Det var også et morsomt møte med mye kroppsspråk og interessant kommunikasjon, siden jeg ikke fikk tak i vår lokale arbeider som vanligvis er tolk og de ikke snakket engelsk. Litt av et kulturmøte:) 

Ellers er alt lugnt her. Jeg tar to ukers ferie fra skolen på fredag, og får besøk av Merete første uka og mamma, pappa og Silje andre uka. Det skal bli veldig morsomt å vise de rundt i området her. Også skal jeg endelig få dratt på safari også:)