Hjemmebesøk.

I går, søndag, var jeg på hjemmebesøk for å ta inn nye barn i prosjektet. Sammen med Siyabonga som er en av de lokalt ansatte her, dro vi til området Mhlatuzane som er et kvarters tid utenfor Eshowe. Når vi drar rundt på disse hjemmebesøkene er jeg veldig glad for at vi har store 4x4- biler som tar seg frem i terrenget. Det er noen utrolig kule veier/stier vi kjører på når vi skal ut til de som bor lengst utenfor allfarvei. Men en ting er helt sikkert, og det er at Mhlatuzane er et utrolig vakkert område med flott landskap og mye vegetasjon.

Det er ganske sterk opplevelse å dra rundt på besøk til disse familiene for å gi en eller flere av barna en fadder i Norge. De fleste er takknemmelige og glade for at vi kommer og hjelper de og vi fikk både maiskolber og zulumatte (en stor og fin stråmatte) som takkegaver idag. Dette er familier som har veldig lite og stort sett er det 4-6 barn som bor hos bestemødre eller tanter fordi foreldrene enten er døde eller har stukket av.

Vi tok inn 6 nye barn i dag, men av de seks var det den siste familien som satte mest spor. Vi kom til en ganske liten hytte der det satt 3 barn, de var ca 13, 9 og 8 år. Alle tre var veldig slitne og dårlige, og man kunne lett se at de ikke hadde det noe bra. Det var umulig å finne et smil eller spor av livsglede. De hadde ingen venner de hang med etter skoletid, de satt bare hjemme og omtrent råtnet bort. Ikke akkurat en hyggelig barndom å ha. Både moren og faren hadde dødd noen år tidligere av HIV og de bodde nå hos bestemoren som viste seg å være ganske ustabil. Hun kom hjem full etter at vi hadde vært der en halvtimes tid...
De har aldri blitt testet for HIV, men det var ganske tydelig at ihvertfall yngstemann var veldig syk. Han var utrolig tynn og så ikke bra ut. Vi skal få hit noen leger som kan teste hele familien for HIV. Samtidig skal vi gi familien noe næringsrik grøt så han får i seg mer næring. Men dette er en ganske dysfunksjonell familie så Siyabonga skulle få noen fra kirken hans til å passe litt ekstra på disse barna. Med den alkoholiserte bestemoren er det ikke godt å vite hva som vil skje med maten og gavene de får hvis de ikke blir passet litt ekstra på.

Siyabonga har jobbet lenge for Zulufadder og samfunnet rundt seg, og han sa etterpå at det antageligvis var den verste familiesituasjonen han hadde vært borte i. Det var første gangen han hadde vært borte i at barna svarte mat på spørsmålet om hva de ønsker seg akkurat nå. Vanligvis er det klær, leker, fotball eller andre ting. Det var ganske ille å se hvordan de hadde det, og det gjør at man får litt perspektiv på ting. At noen kan ha det så ille er bare utrolig synd, rett og slett. Da Siyabonga sa at navnet til den yngste gutten betyr "sent by God" på Zulu, kunne jeg ikke dy meg og la til "and then abandoned"...

Selv om vi møter slike familier som ikke er bra, så møter vi også mange som har foreldre eller foresatte som bryr seg og virkelig ønsker det beste for barna sine. Da må man bare regne med at det finnes familier vi må følge opp litt ekstra. Vi kommer til å dra bort med litt mat, leker og klær i morgen, også vil vi forsøke å få barne til å bytte til en skole som ligger nærmere slik at de kanskje kan få seg venner i nærområdet.

Over til lystigere saker:) Jeg satt oppe i hele natt og så på Super Bowl, og vil gratulere New Orleans Saints med seieren. Alltid moro når underdogen vinner! Regner med det er en heftig feiring i Burbon Street i natt;) 

Jepp, det var alt fra kontrastenes rike for nå. Skolen venter:) Jeg skal forsøke å legge ut bilder seinere i dag, hvis ikke jeg sovner som en stein etter skolen.