På mandag begynte jeg å undervise for fullt på skolen og inntrykkene er veldig varierte. Jeg har 8 forskjellige klasser i engelsk fra 4. til 7. klasse, totalt nærmere 300 elever. Nivået er varierende, fra ikke-eksistrende til hyfsad som svenskene ville sagt. Noen av klassene sliter med å forstå hva jeg sier, selv om jeg pøver så hardt jeg kan på å snakke sakte "afrika-engelsk". De sliter med å forstå enkle kommandoer som write, read og raise your hand. I disse klassene kommer jeg til å få nok av utfordringer. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få gjort noe med det enda, men jeg håper litt på at de vender seg til måten jeg snakker på etter litt flere timer sammen. Andre klasser er relativt gode, og det går helt fint å kommunisere med de og gi de enkle beskjeder om hva de skal gjøre. De er langt fra gode i engelsk, men der ser jeg gode muligheter til bedring.
Jeg tror min største utfordring blir å endre undervisningsmetodene og mentalitet for læring. Elevene har nesten blitt hjernevasket med at de skal gjenta enten det læreren sier eller det som står på tavla De gjør det, men de ikke skjønner hva de selv sier. For de av dere som har hatt ped så kan jeg si det veldig enkelt: De er på første steg i Blooms taksonomiske trapp, men er ikke i nærheten av å nå neste. De kan veldig godt gjengi det som blir sagt og skrevet, men de forstår ikke hva de sier. Det, kombinert med at Zuluer generelt alltid vil si at de forstår selv om de ikke gjør det, fører til en del utfordringer.
Selve elev-lærer-relasjonen er også veldig annerledes enn hjemme. Jeg har allerede sett flere eksempler på spansk-røret, beltet og annen fysisk avstraffelse. Det føles foreløpig veldig vrient for meg som eneste hvite på en skole med 600 elever og 20 lærere å komme inn der og forandre på det systemet som ligger så dypt i dem. Dette blir spennende for meg å se hva jeg kan gjøre med det, for jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer å holde kjeft til lærerne hvis jeg ser spanskrøret igjen. Det er ikke akkurat en av mine foretrukne læremetoder;)
Over til noe lystigere, i dag hadde vi idrettsdag. Rettere sagt: løpe-dag. 100 meter og 1500 meter var på programmet, og siden det har regnet ganske heftig i et par dager tidligere så var "idrettsbanen" blitt til en stor plass med våt sand og vanndammer. Ikke akkurat noe proft tartan-dekke fra Bislett;) Det er to konklusjoner jeg trekker fra denne dagen. Disse lærerne kan ikke organisere og elevene kan ikke disponere et 1500 meter-løp :D Alle som en spurtet ut fra start og var helt tomme når halve løpet var over. Jeg løp sammen med 15-16- åringene (som eneste lærer) og lå klart sist etter 500 meter, men vant med god margin til slutt. Dere spør dere kanskje nå hva 15-16-åringer gjør på en barneskole, vel de er "repeaters" som ikke kommer seg videre fra barneskolen. Ikke de salteste flakene i posen, for å si det litt slemt.
Idrettsdagen var en stor suksess ihvertfall og ungene koste seg fælt. De var blitt delt inn i 3 lag på tvers av trinnene: The lions(kledd i rødt, inkludert meg), the jackals (kledd i blått) og the tigers (kledd i hvitt). Konkurranse-instinktene var på plass og lærerne hadde også sine respektive lag og organiserte heia-rop, danser og håning av motstanderne. Jeg skal få lagt ut noen bilder av dette etterhvert:)
Hei.
SvarSlettHar blitt tipset av Mari om å sjekke bloggen din. Steike for en jobb du gjør! STÅ PÅ!!!
Jeg heter Maria Spydevold og er lærer på Marienlyst skole i Oslo. Jeg og Mari prøver å få igang et samarbeid mellom zulufadder og skolen. Blant annet skal vi prøve å søke litt støtte her og der til skolemateriell/utvilkling av undervisningsopplegg o.l, og du er jo nøkkelpersonen der nede har jeg forstått, så tenkte at jeg kunne presentere meg da vet du.
Ta gjerne kontakt: Maria_spydevold@hotmail.com
Pepperstad 29/1
SvarSlettEn hilsen fra et vinterlig Vestby.
Det er artig og spennende å følge bloggen din Kristoffer. Du greier nok brasene selv om du får elt andre utfordringer med elever og pedagogikk der nede.
De beste hilsener fra Anne Kristine.
Vestby 29/1
SvarSlettHei Kristoffer !
Jeg lo godt (ikke rått) da jeg leste lærer Kristoffers betraktninger etter noen undervisningstimer i zululand. Du skildrer godt livet og menneskene du lever og arbeider sammen med.
Ja, du opplever nok en litt annen lære- og lærerkultur der nede. Men jeg håper og tror at de følger bedre med i timene der enn vi ofte opplever her hjemme. De har vel ikke så mange PC er, mobiltlf. og mp3-spillere som stjeler tid og oppmerksomhet.
Og da er det jo ingen sak å engasjerer 35-40 elever i klassen. (som den gode mattelærer jeg er regnet jeg meg fram til det.)
Jeg må også gratulere med et strålende mellomdistansløp under vanskelige forhold. Det var noe Espen Askeladd-aktig over ditt løpsopplegg og også resultatet.
Du får nok sterkere konkurranse på løpebanen dersom du tar deg en tur nordover til Kenya eller Etiopia.
Du skriver at konkurranse-instinktene var på plass, men hvordan var det med konkurranse-insektene underveis ?
Det er spennende å se på de fine bildene du legger ut på bloggen din. Mange glade, blide barn som sikkert har dramatiske og triste skjebner som har satt bsine spor.
Du får fortsatt ha givende og interessante dager der nede, men husk at "distansen" er lang, så du må spare litt på kreftene også.
De beste hilsener fra et blekansikt i ullgenser i godstolen på gudskjelovkvelden.
(Ute er det -13 grader forresten)
Sindre L.